Farvel til mitt forbilde

Når jeg vokste opp på syttitallet var det ingen fancy pancy matprogrammer på TV. Det var ingen Hellstrøm, eller Gordon Ramsey. Vi hadde kun et forbilde når det kom til mat, og det var Ingrid Espelid. Det var kun hun som tittet inn til oss i skjermen og laget mat. I går fikk vi den triste beskjeden at hun var død. Ingen kan leve evig, og Ingrid Espelid ble tross alt 94 år, men jeg føler at et stort stort forbilde for meg er forsvunnet og det er utrolig trist.

Jeg er veldig glad i å lage mat. Jeg leser kokebøker som sengelektyre. Jeg elsker å prøve nye oppskrifter og teste ut mat. Jeg elsker mat fra alle verdens kanter, men er også veldig glad i norsk husmannskost og det tradisjonelle norske kjøkken. Jeg vet ikke helt hvor jeg har matgleden fra, for min mor var ikke videre glad i å svinge opp på kjøkkenet. Ikke slik å forstå at vi ikke fikk god mat, men interessen for mat var ikke der. 

Jeg vet som sagt ikke hvorfor jeg er så glad i å bake og lage gode middager. Jeg vet derimot en ting, og det er at jeg ELSKET å se på Ingrid Espelid lage mat på TV på sytti og åttitallet. Alltid med et smil og et glimt i øyet, og maten så alltid så nydelig og god ut. Det var nok ikke bare meg som hadde lyst på på den gode maten hun laget. Det var sikkert ikke bare meg som ble inspirert heller.

Hos meg er det ikke tallerkner i tallerkenhyllen på kjøkkenet, men mine mest brukte kokebøker og selvfølgelig er boken til Ingrid flittig i bruk.

Alle som vokste opp på denne tiden har et forhold til denne herlige dama. Nå skal det sies at det var ikke så mye å sammnenligne med heller på den tiden.  Det var bare Ingrid som hadde matprogrammer, og det var kun NRK på TV. Likevel tror jeg at det kan komme og gå så mange matprogrammer som overhode mulig, aldri kommer vi til å glemme Ingrid Espelid. Hun har inspirert en hel generasjon.

I 2009 var Ingrid gjest på Tomatfestivalen på Finnøy hvor vi har hytte. Den gang følte jeg at hun var en veldig gammel dame, men frisk og sporty for det. Jeg fikk hilse på henne og kjøpte selvfølgelig kokeboken hennes. Den står fast på kjøkkenhyllen min og jeg bruker den flittig. Det som Ingrid står for, tror jeg aldri blir av moten. Det har vært taps og retter fra fjerne strøk, men "at the end of the day" er det den vanlige norske husmannskosten vi vender tilbake til. Selvfølgelig pyntet med  persilledusken som var Ingrid sitt kjennetegn. 

Ingrid Espelid fikk leve hele 9 år etter tomatfestivalen. Ikke vet jeg om det var den sunne og gode maten hun disket opp med, eller humøret som gjorde at hun fikk leve helt til hun var 94. En ting er sikkert: hun blir ikke glemt verken hun eller matprogrammene hennes.