Når alt ikke går som planlagt

Mange ting i vår hverdag kan vi bestemme selv, andre ganger er det ting vi bare MÅ utføre enten vi vil eller ei. Noe er ting som bare skjer spontant, mens andre ting kan vi planlegge i detalj. Av og til går imidlertid det vi har planlagt i detalj heller ikke vår vei. Dette skjedde meg forrige onsdag.

Som jeg nevnte sist har jeg trent jevnt og trutt med løpingen hele sommeren. Målet var at jeg skulle være med i 5 km løpet i Stavanger Maraton 25. august. I år hadde de ikke 10 km (som er den jeg liker best), men jeg tenkte at 5 km fikk gå. Det som er så kjekt med å være med i løp er den GODE STEMNINGEN som er i byen og spente folk som skal løpe. Jeg klarte til og med å lure med Svanhild på dette. 

Før når jeg har deltatt på løp har jeg alltid meldt meg på rett før løpet. Dette er fordi jeg ikke aner om jeg har pådratt meg en skade, eller om jeg ser været er SKIKKELIG BÅNN. Litt kjedelig å ha kjøpt bilett og så har en f.eks vondt i kneet. Men undere over alle undere forrige onsdag var jeg både skadefri og været så lovende ut. Jeg satt meg derfor ned for å melde meg på. FULLT!!! Det var ikke til å tro, men sant var det. Jeg som har trent som bare det gjennom hele sommeren!! Jeg har løpt det jeg har vært god for, for å se om jeg kunne forbedre tiden. 5 km løp er jo et løp folk gjerne vil sette en pers og mange løper ganske så fort.

Det var ikke noe å gjøre med det. Fullt var fullt. Meg og Svanhild tok oss derfor en løpetur sammen her ute på øya jeg bor. Det er litt over en mil hvis man løper langs sjøen. Vi hadde en kjempefin tur og ble enige om to ting. Vi satsert på 3 sjøers løpet i november. Det er faktisk en halvmaraton. Det andre vi bestemte oss for var å melde oss på med en gang. Vi kunne jo ikke risikere å komme til november og så var det også fullt. Som tenkt så gjort. Søndag meldte vi oss på. Det var med blandede følelser. 2,1 mil er LANGT!!! Nå har jeg litt over en mil inne i beina allerede, men det er jo dobbelt så langt!! 

Nå har jeg begynt å gruglede meg. Vi har en plan og vi har et opplegg som vi jobber sammen om. Denne uken var det langtur på 70-80 minutter. Vi kunne ikke ta den sammen, men jeg har løpt nå i dag og det gikk fint. Været var helt nydelig og det var en flott tur, langs sjøen nesten hele turen. 

Andre ting som ikke har gått helt etter planen denne sommeren er drivhusdrømmen min. Jeg har hatt et skabberakk av et drivhus i nesten 15 år nå, men i år rev Sigvald det ned. Han var lei av å montere ruter som hadde blåst av i vinterstormer. Det var så og si helt ødelagt, så det var helt greit. Planen var at jeg skulle få nytt neste år. Jeg hadde funnet både drivhus på nett og plass i hagen. Til  og med penger var satt til siden og øremerket dette prosjektet mitt. Men i løpet av denne sommeren har jeg innsett at jeg ikke bryr meg så mye om planting som jeg hadde trodd. Det er ganske stress å ha drivhus når man er mye på hytta også. Det krever nemlig at noen vanner så og si daglig. Det er IKKE mine to arvinger så veldig interessert i. Så hvis jeg skal ha noe drivhus blir det bare et lite flatt til litt urter ol.

Vel, det var ikke det verste som kunne skje og hvis jeg får lyst senere kan jeg jo slå til. Noe annet jeg håper slår til er dette nydelige høstværet vi har i dag. Jeg håper at det er like fint i morgen. Da skal vi nemlig på Tour de Brassier. I år er vi 10 venner og familie som skal sykle på samme lag. Det er KNALLKJEKT og jeg gleder meg virkelig. Jeg har skrevet litt mer om det i dette innlegget. 

https://bloggi.no/pernillespuslerier/17225/tour-de-la-brassier

Dette bildet tok jeg i fjor. Da hadde vi et fantastisk vær. Det blir sikkert ikke SÅ fint i morgen, men en ting er helt sikkert og det er at det blir kjekt