Siden sist
Pernille Nilsen
Dagene fyker og uker flyr. Ja sånn føles det nesten. Innimellom har vi gjort kjekke ting, og innimellom har ikke fullt så kjekke ting skjedd. Nå er det to uker siden jeg blogget sist, og det er rekordlang tid for meg. Det var litt godt med en pause også, men i dag hadde jeg lyst å oppsummere litt hva som har skjedd siden sist.
For å begynne med noe kjekt så var vi altså også i år med på Tour de Brassier. Dette var tredje året mitt, og som vanlig ble det en knallkjekk dag. Været var fint, ikke for varmt og ikke for kaldt. Tour de Brassier er et sykkelløp som går fra gård til gård på Randaberg. På gårdene får vi smake hjemmebrygget øl og mat laget av meskekorn. Vi er delt inn i fire lag (70 på hvert lag) og alle har T-skjorter med sitt lags farge. I år var vår vennegjeng grønne. Ja, for nå vokser denne vennegjengen som vil være med år for år. Denne gangen var 10 stk. Så sykler hvert lag til en gård, og etter en time så skifter lagene gårder. Tilslutt ender vi opp på en låve med pizza og mer hjemmebrygget øl. Jeg er jo ikke noe særlig fan av hjemmebygget øl, men lærer for hvert år at det finnes MYE godt hjemmebrygget øl også. I år tror jeg bringebærøl og øl med chili i var favorittene mine.
Mandag skulle jeg til legen for en sjekk. Da han lyttet på hjertet sa han at han fant en bilyd. Dette visste jeg, for jeg har hatt det siden jeg var liten. Lyden er ufarlig sa legen (dette visste jeg også). Men så sa han noe jeg IKKE visste. "Det går fint å leve med denne lyden, du må bare ikke drive hard idrett". What??? "Hva mener du med det, jeg jogger jo en del", sa jeg. "Vel, sa han, du kan godt bedrive lett jogging, men du må ALDRI presse deg selv i noe idrett". Jeg følte jeg måtte nevne for han at jeg hadde meldt meg på halvmaraton i november. Da så han bare på meg og sa " NEI NEI NEI, det må du ikke finne på". Så da satt jeg der da og tenkte "shit, det var den drømmen".
Etter denne nedslående nyheten gikk jeg en tur på et shoppingsenter og summet meg. Etterhvert kjente jeg at det faktisk ikke gjorde noe om jeg ikke fikk løpt halvmaraton. Det var egentlig ikke en drøm jeg har hatt i mange år, men heller det at jeg synes det var så kjekt at meg og Svanhild hadde noe å jobbe mot og se fram til. Jeg har nå kjøpt billett (og den var ganske dyr også), men jeg får prøve å selge den når det nærmer seg løpet. Samme dag var det på nyhetene at en idrettsjente på 30 år hadde dødd av hjertesvikt under et skiløp. DA var det i alle fall ingenting mer å tenke på. Dagen etter tok jeg en rolig løpetur på 6 km, og jeg kjente at i grunnen var det sånne turer jeg liker. Meg og Svanhild kan løpe sammen for det. Det tror jeg også hun har lyst til. Jeg vil spørre legen min senere om jeg kan bli henvist til hertespesialist for å sjekke dette mer ut, og få svar fra en som kanskje har litt mer greie på dette enn min fastlege.
Onsdag ble jeg spurt om å være med å lage til strikkekafeen i kirken. Mariann kunne ikke komme og lurte på om meg og ei til ville hjelpe henne denne onsdagen. Det ville vi selvsagt og vi troppet opp tidlig og fant garn og laget til. Vi handlet mat og laget til lunch for 20 strikkeglade damer.
Jeg hadde med vaffelrøre og stekte vafler, som vi serverte med rømme og syltetøy. Det ble en koselig onsdag og dette kan jeg gjerne gjøre igjen. Mariann var kjempeglad vi kunne steppe inn og det kan vi gjøre igjen når som helst.
(litt av det som blir laget og gitt til kirkens prosjekter. Annen hver onsdag er bordet fullt av flotte ting som strikkeglade damer har produsert. Dette var etter sommerferien)
I
November er det høstmesse i kirken. Det er alle de 8 kirkeringene på Hundvåg som lager til denne. Jeg var med i fjor og det var veldig kjekt. Da lager alle kirkeringene noe som vi kan selge. Vi plukket Aronia bær (svartsurbær) og Bente laget 40 glass med Aronia gele som vår kirkering solgte. Vi pyntet glassene med stoff og merkelapper og de ble riktig så fine. Det beste var jo at de ble solgt på et blunk. Vi tenkte derfor at vi skulle gjenta suksessen fra ifjor og på mandag var meg og Bente og plukket Aronia bær. Det kjekke med disse bærene (som vokser mye på hekk og rundt omkring) er at de er veldig lette å plukke. En bøtte var unnagjort på en halvtime. Ja så kjekt var dette her at jeg tenkte at jeg også hadde lyst på en saftkoker og lage egen saft og gele. Vi begynner etterhvert å få så mye bær på hytta også at det kan være kjekt å lage noe ut av det. I år gikk til dømes en hel ripsbusk til fuglene for jeg orket ikke plukke mer. Da kan det være greit å koke saft og gele så trenger en ikke være så nøye med rensingen heller. På Finn fant jeg en saftkoker som var brukt 1 gang og så helt fletta ny ut. Så nå skal jeg ut å plukke litt selv. Aronia bær er jo så proppfulle av allverdens sunne saker at det har jeg tenkt å lage saft av. De smaker ikke så godt, men en liten "shot" med saft om morgenen skal jeg nå alltid klare for helsa. Jeg klarer jo faktisk å ta tran og det er ikke så allverdens godt det heller.
Ellers av gode nyheter må jeg fortelle at jeg har ENDELIG kommet meg i svømmehallen. Vi fikk ny svømmehall her på Hundvåg for tre-fire år siden. Den skulle jo ha kommet for tyve år siden når ungene var små, men det gjorde den altså ikke. Dørstokkmila har vært usedvanlig høy for å ta turen innom den nye hallen som bare ligger 1 km fra meg. Mandag for to uker siden tenkte jeg at NÅ BARE GÅR JEG. Som tenkt så gjort, og det angret jeg ikke på !! For en nydelig svømmehall. Så deilig og varmt både på land i i vann, og fine garderober og lekker hall. Nå har jeg vært to ganger og det er en nytelse bare å svømme lengde etter lengde. Jeg har satt max 1000 meter som en grense. Det tar cirka 45 minutt og er akkurat passe. Først tenkte jeg å få med noen venninner, men nå ser jeg at det er rett og slett litt mindfullness å være alene og ikke jabbe i vei med noen. Bare la roen ta meg når jeg svømmer fram og tilbake.
Jeg har vært særdeles aktiv på bakefronten de siste ukene. Mye skyldes mor sitt epletre:
Det formelig skriker etter å bli plukket. Noe må vi jo gjøre med alle disse eplene og det har blitt noen kaker, for å si det sånn. Jeg liker veldig godt å teste ut nye oppskrifter og i år laget jeg Eplebrød med valnøtter og kanel som en vri. Det var knallgodt, minnet litt om julekake. Mor har fått et par store langpanne eplekaker, og jeg har også laget en med karamellsaus og mandler på toppen. Nydelig. Av og til kommer jeg inn i en slik bakestim og baker og baker. Frysen er nå så full at lokket nesten går opp av seg selv. Ikke så bra for badevekten, men det er nå engang en hobby som jeg elsker.
De siste dagene har jeg pådratt meg en forkjølesel. Jeg blir jo så og si aldri forkjølet, det skjer sånn cirka hvert tiende år, men på søndag begynte jeg å klø i halsen. Ikke et godt tegn og det bare fortsatte å klø til onsdag morgen. Da var jeg pluttselig pottetett, slakk i pelsen og bomull i hodet. Kjipe greier, men jeg får si som min venninne Siv sier : "Når jeg vet det går over, er det ikke så farlig". Nå skal jeg bare lade kroppen og batteriene til neste helg. Da skal vi fire turvenninner på hyttetur til Hjelmeland. Her skal vi ta turen til Trodla Tysdal. Dette er Rogalands mest avsidliggende gård. Turen tar 6,5 timer med en rast på gården. Vi har bestilt middag der også. Dette gleder jeg meg veldig til, så nå må jeg bare bli helt god for forkjølelsen. Litt info om plassen her:
Ha en fin helg