04.10.2018, 17:25
Tro det eller ei, i dag er det kanelbollens dag. Siden jeg er over gjennomsnittet glad i å bake var dette en gyllen anledning til å bake nettopp - kanelboller. Opprinnelig var det svenskene som startet denne tradisjonen, men nå ser jeg på sosiale medier at flere og flere markerer dette i Norge også. Årsaken til at kanelbollens dag ble 4. oktober var at dette er den internasjonal barnedagen og man tenkte at disse to markeringene kunne godt være på samme dag. Men det er ikke bare barn som liker kanelboller, det gjør jammen jeg og. Det er jo så deilig med fersk gjærbakst, og duften av kanel er bare så nydelig.
I dag slo jeg derfor til og satte en deig i morgentimene. Været var trist og grått (som vanlig nå), men jeg fikk nå tatt en tur med Sita så hun fikk luftet seg. Jeg hadde lagt en plan for denne dagen som ikke inkluderte henne.
Hytta vår har et fantastisk vindu i stua som rekker fra gulv til tak. Utsikten mot sjøen er helt utrolig, og vi har aldri hatt noe ønske om å ha gardiner eller persienner for å ta noe av utsikten. Problemet er bare at det blir fryktelig varmt i sofaen hvis solen skinner. Det går nesten ikke an å sitte der. På sommeren er ikke dette noe stort problem. Da er vi ute i hagen eller på terrassen hvis solen skinner. Men om våren og høsten når det er for kaldt til å sitte ute, kan det bli vel varmt og mye sol inne. Vi har derfor vært litt på utkikk etter gode tilbud på plissegardiner. Problemet er bare at vinduene er skrå, og alt av gardiner her må bestilles etter mål.
For noen uker siden hadde Skeidar et godt tilbud. Vi målte så godt vi kunne, men det var ikke lett. Hvor skulle vi egentlig ta mål? Skulle det være rett på den innerste kanten eller den ytre kanten? Da vi hadde sånn noenlunde mål tok vi turen til Skeidar. Det var lang ventetid, og da det endelig ble vår tur var jeg nesten lei hele gardinstyret. Det første vi ble spurt om var om vi hadde tatt rette mål. "Ja jeg tror det", sa jeg. Dere må vite det sikkert, ellers kan dere risikere at de ikke passer. Da vi fikk prisen holdt vi på å hoppe høyt. DA ble vi veldig usikre på om vi hadde tatt rette mål, og måtte hjem og tenke oss om.
Etter en del funderinger kom vi til at siden dette kom til å bli en kostbar affære måtte vi ha fagfolk til å ta rette mål. Jeg kontaktet derfor Markisemannen som kom på gratis befaring. Ikke nok med at de hadde gratis befaring (som jeg kanskje mistenker blir bakt inn i prisen), men de hadde også 30 prosent avslag.
I dag skulle vi treffe denne Markisemannen på hytta klokken to. Jeg fikk med Henrik og sammen dro vi innover til Finnøy klokken tolv. Jeg hadde lenge hatt lyst å besøke en butikk på Rennesøy som heter Lykkelig. Vi tok derfor først turen innom der. De første som møtte oss var dette skiltet ute:
Ha ha, det er jo meg i et nøtteskall. Butikken var kjemepekoselig og jeg skal nok ta turen en annen gang når vi har bedre tid. Da vi nærmet oss hytta ringte Markisemannen. Han var allerede kommet, selv om det var 20 minutter til vi skulle treffes. Dette lovet jo godt, jeg hater nemlig å sitte å vente på avtaler. Markisemannen viste seg å være en superhyggelig og ikke minst supereffektiv mann. Han hadde tatt mål og kommet med pris på under 15 minutter. Prisen var (som forventet) ganske høy, men nå kjente jeg at vi fikk bare hoppe i det. Ja jeg bestilte til og med montering også. Det er så deilig å ha med fagfolk å gjøre når det kommer til enkelte ting en ikke har peilig på.
Meg og Henrik heiv oss i bilen og kjørte bånn pinne hjem igjen. Siden de nye bommene kom her i Rogland er det om å gjøre å komme før rushtidsavgiften. Så vi var hjemme igjen tre timer etter vi dro. En kjempekoselig mor og sønn dag hadde vi hatt og nå var endelig gardiner i boks.
Tilslutt et lite skrytebilde. I 2008 deltok vi i en konkurranse arrangert av Solhytten. Man skulle ta et stemningsbilde fra sin egen Solhytte. Vi kjøpte hytten vår fra Solhytten i 2006 og tenkte vi ville sende inn bildet av hvor flott vinduet i en Solhytte kunne være. Vi vant ikke konkurransen men Solhytten brukte vårt bilde i sin nettside for det. Bildet som vant (en tur til Paris for to) var et nitrist bilde av en vinduskarm med en seilbåt og det høljregnet i bakgrunnen. Det er det lille bildet under det store bildet av utsikten vår) Ikke akkurat slik jeg vil forbinde ned det gode liv på hytta men men.
