12.01.2019, 17:33
I slutten av november ble meg og Svanhild enige om å melde oss på Sola Halvmarton 12. januar. Vi skulle selvfølgelig ikke løpe halvmaraton, men de har også min favoritt distanse som er 10 km. Vi tenkte at dette kunne motivere oss til å være flinke i desember med både mat og trening. Når vi skulle løpe i begynnelsen av januar bare MÅTTE vi holde oss på den smale sti med både trening og mat.
Dette fungerte veldig bra. Ja så bra at vi begge to løp juleløpet på julaften rundt Stokkavannet. Dette var det første løpet Svanhild var med på, men jeg tror hun storkoste seg og vi var begge enige om at det var en gullfin start på julaften. Når resultatlisten kom viste det seg at vi var ganske langt bak. Jeg tror jeg var nr 169 av 190 som løp og Svanhild noen nummer etter meg. Da vi kikket litt videre så vi jo at nesten alle løp veldig fort og det sier seg selv at det ikke er gjennomsnitts morsjonisten som løper løp på selveste julaften. Vi slo nå alle de 99.99999 prosentene som ikke løp i det hele tatt, trøstet jeg med.
Foto: Svein Erik Fylkesnes
Over til helgens løp. Jeg klarte utrolig nok å få vondt i både kne og hæl uken før løpet. Dette gjorde at det ikke ble mye trening før denne helgen. Jeg var nesten litt bekymret om jeg kunne stille i det hele tatt. Svanhild fikk vondt i ryggen og det hele så litt svart ut noen dager. Men, lørdagen kom og vi stilte til start. Å arrangere halvmaraton på Sola er nesten litt galskap i januar. I dag mens jeg skriver dette to, dager etter løpet, er det snøstorm ute. Søndag blåste det stiv kuling. Dette kunne vi godt ha risikert på lørdag også. Da vi kjørte ut regnet det, men vi var superheldige og det var opplette hele løpet. Rett etter vi kom i mål begynte det å hølje ned igjen.
Det var et flott arrangement. Eget stort skifterom for både kvinner og menn og til å legge igjen vesker ol. Starten for halvmaraton var klokken tolv og 10 km halv ett. Vi la oss ganske langt bak for det var smalt og det var ikke verdt å havne i en masse som sniglet seg avgårde. Da er det bedre å løpe fra. Her er jeg klar for å løpe:
Her er et par bilder fra starten av løpet.
Et blinkskudd av Svanhild. Foto: Svein Erik Fylkesnes
Løypen starter med flotte Sola stranden. Foto: Svein Erik Fylkesnes
Det gikk i grunnen veldig greit å løpe 10 km. Det er veeeeldig lenge siden jeg har løpt så langt, men det gikk bra og både hæl og kne oppførte seg bra. Her er jeg på vei inn til mål
Etter løpet fikk vi en kjempefin medalje. Så nå skal jeg se om jeg kan finne alle de tre (!!!) medaljene mine og ha de samlet. Alle løperene samlet seg så i en storsal hvor det ble premieutdleing og servering av suppe, kaker og kaffi. En kjempekjekk stund med mange hundre varme og dampende kropper. Men alle var fornøyde med løpet (i alle fall så det sånn ut).
Da resultatet kom var vi fornøyde begge to. Jeg løp på 1.03.15. I mine glansdager har jeg løpt på 1 time blank, men det begynner å bli et par tre år siden. Totalt på 10 km var det 250 damer. Jeg ble nr 169 og Svanhild 204. Det høres kanskje ikke så bra ut, men 95 prosent av disse damene var mye yngre enn oss. Og da snakker vi tyve-tredve årene. Så summa sumarum var vi supefornøyde. Ja så fornøyde var vi at vi allrede har meldt oss på Hålandsvannet løpet som skal være i slutten av april. Det er 7 km og tror du ikke jeg har klart å lokke hele familien min med på det !!! Alle fire skal løpe. Det blir gøy. Det er mange løp som er på trappene, bl. annet Siddisløpet (8km) og Hafrsfjordløpet (9,2km) så det er bare henge med.
Klar for nye løp 🏃🏼♀️🏃🏼♀️🏃🏼♀️🏃🏼♀️
