Dette må har vært den beste påsken på mange mange år. Både innholdsmessig ikke minst værmessig. Vi har vært 5 dager i England og 6 dager på hytta. I England var været fint, men iskaldt. Ja, faktisk har jeg ikke kjent slik kulde i hele vinter her i Norge. Vi trøstet oss med at det kunne vært verre - det kunne ha regnet. Når vi kom hjem ble vi møtt med sydentemperaturer. Slikt føltes det i alle fall og det VAR faktisk veldig fint og varmt til å være april. Hele 20 grader hadde vi noen dager og nydelig sol.
Men tilbake til Englandsturen vår. Grunnen til at vi i år la turen til York og Leeds var en ide som kom ifjor når vi var på vår årlige Cornwall tur. Da vi skulle hjem ble vi enige om at vi neste år ikke skulle dra til Cornwall. Men hva skulle vi da finne på?? Min mann har i alle år vært Leeds fan. I tykt og tynt (les = dårlige tider) har han støttet laget sitt. Jeg har spurt mange ganger om han ikke bare kan skifte lag, men det er visstnok som å banne i kirken. "Man skiller seg ikke fra kona og man skiller seg aldri fra laget", er hans kommentar når jeg foreslår dette. I fjor fikk jeg ideen at kanskje vi skulle dra til Leeds slik at han endelig fikk sett laget sitt på hjemmebane. Leeds har i tillegg begynt å gjøre det ganske så bra, så han tente umiddelbart på ideen. Min venninne har en søster og hennes mann er også Leeds fan. Vi tok ideen videre og ble enige om å spørre både min venninne og mannen og hennes søster og mann om de også ville være med. Det ville de og ikke nok med det, men enda et vennepar av dem hev seg på så vi ble 8 stk som bestilte tur. Siste hjemmekamp var 13. april og heldigvis for oss passet dette med første del av påsken.
Vi ble enige om å bo i York som bare er ca 15-20 minutter med tog fra Leeds. Vi hadde vært i York før og visste at det er en nydelig by. Leeds er en storby og ikke noe særlig å feriere i. Hotell og kampbiletter ble bestilt og turen begynte å ta form. 16. februar får vi meldig fra flyselskapet BMI (som vi skulle fly med) at de var gått konkurs. Alle flygninger var stanset med umiddelbar virkning
Hjeeelp hva skulle vi gjøre nå? Heldigvis fant jeg nye billetter via London. Vi måtte bare dra en dag før og bo på hotell på Gatwick en natt. Alle var overlykkelige, i alle fall de som skulle på kamp. Selv må jeg si at jeg ikke hadde så lyst å se Leeds, så vi ble tre damer som fant ut at kanskje shopping var likså kjekt.
Torsdag før påske startet turen vår. Første stopp var Gatwick hvor vi ankom i ti tiden på kvelden. Her ble det bare et hyggelig stopp i baren før vi tok kvelden. Neste dag etter en god frokost tok vi toget opp til York. Togturen tar omtrent tre timer, men i motsetning til å ta toget sydover (som vi har pleid på veien til Cornwall) synes jeg ikke det var så mye å se på vei nord. Vi ankom York i tre tiden på dagen og været var som sagt iskaldt. Jeg var sjeleglad for at jeg hadde pakket dunkåpen min med meg. Det var egentlig bare flaks, for ikke hadde jeg drømt at vi skulle få det så kaldt. Vi bodde alle fire parene på et leilighetshotell som het Staycity. Her var det små minileiligheter som var kjekke og moderne. Vi hadde tenkt å lage frokost selv på rommet, men i resepsjoenen var det en hyggelig frokostbar med frokost til 8 pund, og da stresset vi ikke med mat på rommet. I andre enden av hotellet var en Coop butikk med godt utvalg og det var kjekt når vi hadde kjøleskap på rommet å fylle på med brus ol.
Første kveld endte vi på en pub hvor vi hadde publunch. Endelig fikk jeg smake lammeskank igjen. Dette er så nydelig og jeg har ikke smakt det siden sist vi var i York. Kvelden endte på en koselig kjellerpub med livemusikk.
Lørdagen, etter en nydelig frokost, tok vi toget til Leeds. Gutta var i fyr og flamme og gledet seg stort til kampen. Vi tre damer gikk litt på shopping og hadde oss publunch. Den fjerde damen hadde lyst å bli med på kampen. Leeds er en megastor by og vi følte kanskje ikke vi fant noe hyggelig sentrum med kjekke butikker. Jeg liker ikke så godt shoppingsenter og store butikker og det ble tilslutt at vi endte opp på en fin fotball pub. Lykken for oss var at akkurat når vi kom inn scoret Leeds det ene målet de fikk. Kampen endte tilslutt 1-0 til Leeds. Vi tre damene jublet ivei. Ikke for Leeds, men for de som var på kampen fikk oppleve mål på hjemmebane. Vi skålte i bolbler og nøt seiren på vår måte.
(Litt mer komfortabelt enn å fryse på kamp, men sikkert ikke like kjekt)
Etter en lang dag tok vi toget tilbake til York. Det som slo meg når jeg sto og hutret på togstastasjonen i dunkåpe, strikkegenser og topplue var de engelske jentene som virret rundt i miniskjørt uten strømpebukse og i bare singlet !!!! Jeg hadde vondt av dem, men de er vel så hardbarkede at de ikke kjenner det. Kaldt så det i alle fall ut, og kaldt var det. 2 grader viste gradestokken denne kvelden i tillegg til en isvind.
Søndagen skulle vi på busstur over Yorkshire heiene i åtte timer. Denne bussturen startet klokken ni så vi var tidlig oppe og troppet opp ved den flotte kirken i York. Her ble vi hentet av en liten minibus. Vi åtte utgjorde halve bussen og vi satte oss bak. Første stopp var Aidensfield fra Hjarte på rette staden, TV serien som har gått i åresvis både i England og også i Norge. De sender fortsatt to episoder daglig av serien her hjemme. Byen er ikke en kulissby, selv om det kan virke slik. Den heter i det virkelige liv Goathland. .Den består av en lang gate med litt koselige butikker, verkestedet vi ser i TV serien, pubben og det går også et damplokomotiv nede ved elven. Det er akkurat som på TV og det var kjemperart egentlig. Den lille politibilen sto også utenfor en butikk. Det ble en liten time der hvor vi kikket oss rundt og noen var også innom pubben.
Neste stopp på turen var Whitby. Dette er en koselig fiskelandsby litt lenger nord. Akkurat denne helgen ble det feiret Goth festival i Whitby. Mennesker fra hele verden kom til den lille byen og kledde seg ut. Først trodde jeg at det var bare ungdommer vi kom til å se, men nei, her var det mennesker i alle aldre som virret rundt kledd i de mest fantastiske antrekk. Mange var faktisk mye eldre enn oss også. De første jeg tok bilde av, spurte jeg fint om å få ta et bilde. Det var ikke nei i deres munn og etterhvert skjønte jeg at det var jo akkurat det de ville. Å bli tatt bilde av. De paraderte opp og ned gatene og folk knipset i vei.
Og tilslutt et ikke like fancy par.
Vi hadde nydelig fish & chips på en restaurant og etter et par timer gikk turen videre. Nå var vi opp på The Yorkshire Moors, det vil si heiene. Bussjåføren var ikke av det morsomme slaget, men fortalte mye historie og det ble en tur hvor vi lære litt også. Det er nok nydelig når lyngen blomstret ( i juli visstnok) Nå var det litt golt og kaldt. Men kjekt å ha sett og når vi kom tilbake etter alle de timene følte vi at vi hadde sett Yorkshire distriktet. Kan anbefales selv om det til tider var både humpete og svinger.
Mandagen ble tilbrakt i York. Temperaturen begynte så smått og bli bedre og vinden hadde gitt seg. Vi hadde derfor en koselig utelunch ved elven. Det er maaaaange kjekke butikker i York. Min favoritt er GAP. Heldigvis viste det seg at det var 40% på hele butikken og 70% på deler av butikken. O Lykke !!! Jeg måtte også hamstre kort. I England har de noen fantastiske kortbutikker med kort for alle anledninger. Jeg kom ut med 30-40 stykker så nå kan dagene bare komme - jeg er klar med kort. Elles ble det litt undertøy og en veske eller to. Mye kjekt og det meste var planlagt på forhånd.
Om kvelden ville alle ha biff og biff ble det. Vi spiste på en nydelig restaurant i York sentrum. Det er uten tvil den beste biffen jeg noensinne har smakt. Alle var litt trøtte og vi tok en tidlig kveld.
Tirsdag skulle toget til London gå i tretiden. Vi fikk derfor noen timer på formiddagen til å handle enda mer, eller rett og slett bare nyte et glass vin eller to på uterestaurant. Sigvald var en tur hos frisøren. Det er noe han alltid gjør når vi er i England. Mye penger å spare ifølge han selv. Ikke vet jeg, han var salig etter både hodebunnsmassasje og sikkert en koselig prat med frisøren. Det er nemlig en av grunnene til at vi liker så godt å dra til England, englskemenn er veldig hyggelige og ikke minst høflige. I tillegg er de veldig turistvennlige og ja, de er rett og slett koselige.
Turen hjem gikk kjempefint. Tog inn til London og fly til Sola. Vi landet rundt midnatt og da var det en trøtt, men glad gjeng som tok farvel. Alle var enige at dette hadde vært en kjempekjekk tur. Litt risky når vi ikke kjente hverandre så godt, men alle var helt vanlige folk uten verken primadonna nykker eller spesielle på noen som helst måte. Litt like oss selv og som kjent leker like barn best.
Etter Englandsturen dro vi til Finnøy og hytta vår. Her hjemme var jo været nydelig. Det var nesten ikke til å fatte etter den kalde turen vi hadde hatt. Vi har jobbet i hagen, vært turer i skogen og hatt besøk av Henrik og Sofie. Ungdommen koste seg i solen med podcast og jeg laget lapper på terrassen til kaffien. De to siste dagene var vi helt alene og det var litt godt det også. Nå hadde vi vært sosiale en hel uke og vel så det.
En knallkjekk påske. En av de siste dagen når vi satt ute og solte oss begynte vi å snakke om England igjen. Hvor mye vi elsket dette landet og hvor lyst vi hadde til å dra igjen. Vi kikket på hverandre og så bare ble vi enige : Vi MÅ til Cornwall i sommer også. Vi MÅ ha kjæresteturen vår som vi har hatt de siste årene. Det er veldig kjekt å reise sammen med noen, men jeg liker også godt at det bare er oss to. Så ny tur er bestilt. 31. Juli setter vi nok en gang kursen til Cornwall og denne gangen skal vi ha base i Truro. Jeg GLEDER meg.
