07.05.2019, 20:52
For et par uker siden var jeg ferdig med den rareste jakken jeg noensinne har strikket. Det hele begynte med at min venninne som er veldig kreativ, men ikke når det gjelder strikking, klaget at hun hadde kjøpt noe garn fordi hun ville prøve å strikke en jakke til seg selv. Hun hadde prøvd, men fikk det ikke til. Jeg sa at hun kunne komme opp til meg så skulle jeg se om jeg kunne hjelpe henne.
En stund etter kom hun bærende med en diger Ikea pose full av garn. Hun hadde kjøpt garn, pinner og oppskrift. Problemet var bare at ingenting passet sammen. Garnet var raggegarn i to forskjellige farger, en mørkeblå og et garn som skiftet farger i blånyanser. Disse ville hun skulle mixes sammen. Hun hadde kjøpt pinne nr 10, men oppskriften var jo i et helt annet garn og helt andre pinner.
Denne jakken har gitt meg mye hodebry. Jeg tror nesten jeg har strikket den tre ganger tilsammen. Det har vært mye rekking opp og prøving på ny. Tilslutt måtte jeg dikte en oppskrift selv. Når jeg prøver meg på det må jeg si at jeg får veldig respekt for de som sitter og lager strikkeoppskrifter. Det er SÅ VANSKELIG. De har nok lært seg en teknikk, men for meg som er helt grønn på dette feltet blir det utrolig mye tenking, prøving og feiling.
I oppskriften var det spesielle ermer, vrangen skulle være retten, en hette, og en stripe bak på ryggen som hun veldig gjerne ville ha med. Som sagt kunne jeg ikke bruke oppskriften, men prøvde så godt jeg kunne å etterkomme ønskene hennes. Hetten bare måtte jeg gi opp. Jeg forstod ingenting og når jeg ikke hadde riktig antall masker ble det bare tull. Jeg strikket derfor en krage som hang litt nedover ryggen med stripen i.
Det er også veldig tungt å strikke med dobbelt raggegarn på pinne 10. I slutten kunne jeg bare strikke 15-20 minutter til dagen på dette marakkelet av en strikkejakke. Grunnen til det var at jeg fikk vondt i både nakke og ermer, men også at det var så utrolig kjedelig. Å strikke uten oppskrift er helt pyton.
Tilslutt var herligheten ferdig og jeg kunne overlevere monsteret. For det var virkelig et monster etter mine begreper. Jakken ble nemlig veldig tung. Min venninne derimot var veldig begeistret. Den var akkurat slik hun ville ha den. Det beste med hele jakken var at INGEN i hele verden hadde lik. Det kan jeg nok si meg enig i. Den passet også perfekt og det er jeg veldig glad for. Bare tanken på å rekke den opp igjen var utenkelig.
Jeg er i alle fall veldig glad at den er ute av huset. Jeg fikk helt ånden da den var levert og ryddet hele garnlageret mitt. Jeg ville ikke ha noe for jobben annet enn garnet som var igjen. Det var nemlig 20 nøster igjen etter at jeg var ferdig. Så nå har jeg planer om å lære meg å strikke ragger, for det er noe jeg ikke kan.
Siden ikke alle vil være på blogg har jeg tatt noen bilder av meg selv i jakken.
