02.06.2019, 17:36
På lørdag var vi invitert til venners venners fest i et drivhus på Rennesøy. Det er en tidligere kollega av meg og som jeg også har vært i forening med og kjent i mange år som skulle stå for festen. Hun skulle ikke bare stå for denne festen, men alle fester som skjer i hennes store drivhus på Rennesøy. Elin er den mest kreative og dyktige personen jeg egentlig kjenner. Hun er en doer som de sier. Alt hun har lyst til får hun til fordi hun rett og slett går mot drømmen. Jeg er bare så imponert og ble ikke akkurat mindre imponert på lørdag.
Den tidlegare SV-politikaren er grøn til fingerspissane. Ikkje berre er ho miljøvernar og tilhengar av økologisk mat, klede og blomar. Ho er også gartnar og driv eit hagearkitektfirma som aller mest ynskjer å lage hagar med sjel, hagar som nesten snakkar på eiga hand. Ideen til å skape liv i gamle drivhus kom då ho tok studiet samfunnsentrepenørskap der ho kom i kontakt med fleire bønder som hadde slutta med drift i drivhusa, no sto berre husa igjen.
Dette er hentet fra denne reportasjen fra Mitt Ryfylke. http://www.mittryfylke.no/artiklar/berekraftig-livsstil
Elin er i avisen både titt og ofte og i lange tider nå har jeg sagt til Sigvald at vi må ta turen ut å besøke drivhuset hennes. Men tiden går og det blir ikke til. Så ble jeg invitert til denne festen og tenkte at NÅ SKAL VI ut å se på drivhuset til Elin. Vi fikk med oss våre gode venner Tone Kate og Karl Martin og bestilte plass. Det skulle nemlig serveres mat og den var nok ganske så økologisk hvis jeg kjenner Elin rett. I alle fall, lørdag var vi klar.
Det er litt dillet å komme seg til Rennesøy og tilbake hvis man ikke skal kjøre selv. Heldigvis har vi kjekke unger som svippet oss ut. Da jeg kom inn i det fanatstiske drivhuset ble jeg slått av banen. Det var rett og slett så kult og stiligt at en må nesten oppleve det selv. Jeg har knipset en del bilder som jeg legger ved. Elin var i storform og kunne fortelle at bare ifjor sommer hadde hun hatt 20 bryllup i drivhuset. Hun hadde bygget opp en stor scene og litt utpå kvelden kom et lokalt band og sang litt.
Maten var ja hva skal jeg si, den beste buffeen jeg noensinne har smakt. Kokken hadde høstet urter fra drivhuset og laget noe til både vegetarianere og for oss kjøtetere.
Ikke bare var det kjekt å prøve noe ny mat, men det smakte som sagt helt nydelig.
Det var også så sjarmerende hvordan bordene var dekket med ikke en eneste lik tallerken eller stol. Hvem sier at alt må være likt?? Bare å finne fram litt her og der og så blir det så koselig atte.
Da mørket senket seg ble hele drivhuset opplyst av de sikkert hundre kubbelysene Elin hadde tent. Det var magisk. Vi var ikke sene hjem for vi hadde en lang tur foran oss, men vi hadde storkost oss de timene vi var der.
