En annerledes Yoga time

For et par måneder siden la jeg merke til et arrangement som fanget min interesse. 

Yoga og tur på Gramstad.

Jeg var ikke helt sikker på hvor Gramstad var, men tenkte det måtte være en plass i omegn. Jeg kontaktet min løpevenninne og hørte om hun ville være med. Det ville hun og tur ble bestilt. Dette var en arrangert tur via Turistforeningen.

Lørdagen kom og vi var klar. Svanhild plukket meg opp på veien og så bar det avsted til Gramstad. Det viste seg at Gramstad var rett ved Dalsnuten som er et lite stykke utenfor Sandnes sentrum. Vi fant fort fram og etter en stund begynte deltakerne å komme de også. Vi var en litt broket gjeng på 10 stykk som tilslutt ble samlet rundt et bord. Yoga instruktøren var en godt voksen dame, høy og minnet ikke så veldig om de små nette yogainstruktørene jeg har vært borti før. Det hun imidlertid hadde var den Yoga glowen som alle snakker om. Rolig og avbalansert. 

Det første vi måtte gjøre var å presentere oss og si litt hva vi håpet på å får ut av denne stunden. Jeg, for min del, svarte at jeg ville gjerne lære lette yoga øvelser jeg kunne gjøre hjemme. De andre hadde ulike ting de ønsket for stunden, men alle ble overrasket da yogadamen sa:

"Nå skal vi gå en tur på 1 1/2 time i fjellet og dere får ikke lov å snakke, mobilen skal være avskrudd og dere får ikke ta bilder og selfies osv. Hvis dere møter noen på veien som dere kjenner smiler dere og går videre uten å stoppe opp å snakke"

Dette var jo litt sjokkerenede. I,5 time i taushet sammen med ti stykker!! Kunne dette gå. Mange var litt urolige og jeg kjente også at dette kunne bli vanskelig. "Ta det som en utfording og se hva som skjer", sa yoga damen. 

I vei bar det. Må innrømme at det var rart. Det føltes som et begravelsesfølge som gikk der i fullstendig taushet. Mange ganger hadde jeg lyst å si "se så fint" og lignende ting, men så kom jeg på at jeg ikke fikk lov. Jeg hadde jo så store planer at meg og Svanhild skulle få tatt en prat endelig. Det var lenge siden vi hadde vært sammen og jeg hadde gledet meg til å snakke med henne. Men men det var IKKE lov. Etterhver som vi gikk kjente jeg at dettte ikke var kjekt. Jeg ble sint og følte overhode ikke at jeg var i ett med naturen som var planen for oss. 

Etter en stund kom vi til en fjelltopp og vi hadde en stopp. Der gjorde vi enkle yogaøvelser i cirka 15 minutter. Været var nydelig og det var herlig å strekke ut på toppen av fjellet. Etter dette ruslet vi videre. Etter en halv time stoppet vi på nok en topp og hadde meditasjon i 15-20 minutter. DA kjente jeg at det å gå i stillhet hadde sin misjon. Nå var jeg helt rolig i toppen og kunne lett sitte med beina i kryss og bare nyte stillheten og freden og meditere i vei. Det var nydelig.

Da vi etter meditasjonen ruslet ned til Gramstad igjen var det helt greit å gå i stillehet. Meditasjonen hadde gjort meg godt og jeg var rolig og tilstede i mine egen kropp.

Vel framme på Gramstad huset skulle vi gjøre mer yoga. Egentlig skulle vi være inne, men siden været var så nydelig la vi mattene ut og gjorde det utendørs. Yogaen var akkurat slik jeg håpet den skulle være, rolig og enkle øvelser. Det minnet mer om stretching enn det jeg forbinder meg yoga. Solen skinte i ansiktet og på et tidspunkt var jeg redd jeg skulle bli solbrent.

Etter en time med yoga var det tid for oppsummering og nok en runde rundt bordet om hva vi synes om dagens utflukt. ALLE var enige om at det hadde vært en veldig god stund. Noen, meg selv inkludert, hadde synes det var vanskelig med stillheten, men at det hadde gått greit egentlig. 

Vi var deilig og myke og rolige når vi kjørte hjem. Denne turen blir arrangert hver 6. uke og vi ble enige om at dette skulle vi prøve mer. Yogadamen drev sitt eget yogasenter i Sandnes og meg og Svanhild bestemte oss for at til høsten skulle vi begynne å ta noen timer hos henne. 

Siden vi  ikke fikk lov å ta bilder har jeg funnet disse bildene fra Turistforeningen sine sider. Det siste bildet er imidlertid av oss og jeg har rosa t- shirt