Skomakarnibbå

Sigvald jobbet i sine yngre dager i reisebyrå. Det har jeg og mange av vennene våre hatt utrolig mye glede av. Han ELSKER nemlig å planlegge turer. Når det bare er oss to på ferie, enten i Norge eller utlandet, trenger jeg ikke tenke på noe som har med reisen å gjøre. Jeg går bare på stas og blir geleidet her og der, buss, tog, fly, you name it, jeg trenger ikke tenke. Alt har han planlagt og funnet ut. Det er så greit og behagelig. Dette synes våre venner også. Det er jo stress å måtte finne ut av både det ene og det andre, når neste buss, tog osv går. Han er derfor utnevnt til turplanlegger i vår lille vennekrets.

Nyttår planla han at vi skulle ta en månedlig tur rundt i omegn av Stavanger/Ryfyllke/Rogland. Dette har vi gjort og det har vært kjekt å oppdage nye fine plasser rett rundt hjørnet av der vi bor. Julituren gikk til Skomakarnibbå på Hjelmeland.

Her er jeg ved starten av turen.

Denne turen visste jeg var lang. Den skulle ta ca 5 timer. Heldigvis viste det seg at det ikke var en topp som gikk rett opp og ned, men en variert tur når det kom til terreng. Vi brukte hele 6 timer på turen + turen til Hjelmeland som er ca 1 time og 15 min fra Stavanger. 

Turen til Hjelmland startet hos oss på Hundvåg gjennnom tunnellene til Tau. Herfra kjørte vi til Hjelmeland. Turen startet på Hageli. 

I  begynnelsen gikk vi på en fin skogsti og alt var fryd og gammen. Været var nydelig og det var bjellklang fra sauer og rett og slett idyllisk. Etter en stund kom vi til et parti med myr. Selv om det ikke hadde regnet mye i forkant var dette et litt vanskelig parti å komme over. Stakkars Hanne, min søster, gikk rett uti til livet. Hun fikk litt panikk også for hun kom jo ikke opp uten hjelp. Ganske nifst å tenke på hvis en skulle vært alene. Hun satt bom fast. Men vi fikk henne opp og fortsatte turen. 

Nå kom et lite klatreparti, som for meg var den verste delen. Jeg er ikke så glad i høyder og det var til tider litt skummelt. Men jeg fokuserer bare på å se fram og neste skritt. Da vi kom over og opp denne delen, gikk resten av turen fram til selve Skomakarnibbå veldig greit. Det var da flatt og fine stier. 

Skomakarnibbå er en topp med et sagn knyttet til seg. Sagnet lyder slik:

Sagnet forteller at en omvandrende skomaker var dømt til døden. Noen gode folk fikk han benådet på betingelse av at han skulle sitte på dette fjellets ytterste spiss og sy ferdig et par sko. Han kravlet seg utover den smale eggen og begynte arbeidet. Da han skulle ta hammeren og slå siste nagle, fikk han øye på et brudefølge som rodde utover fjorden under ham. Han ble svimmel, mistet balansen, styrtet utfor og forsvant i avgrunnen. Skomakarnibbå som fikk navnet etter denne tragiske hendelsen, skal ramle ut i fjorden når 7 søstre som gifter seg på samme dag, ror utover fjorden. Så her gjelder det å følge med i bryllupsannonsene.

Nibbå er tuppen som stikker ut på venste av bildet.

Det er frarådet å gå på selve Skomakarnibbå, da det er rett og slett for farlig. Jeg tror nok likevel Gunnar, min svoger, hadde planer om gjøre det likevel. Men, selv han som er ganske så fryktløs måtte kaste inn håndkleet. Det gikk ikke og det sier mye når han ikke tar en utfordring. Men selv om en ikke kommer seg på selve tuppen så er utsikten rundt spektakulær. Den er MAGISK. Vi satte oss på toppen og nøt lunchen som Lea hadde laget til oss i bageriet. Det smakte himmelsk med så god niste og DEN utsikten. 

Gunnar vurderer om han skal gå ut på tuppen, men slår det heldigvis fra seg. Det er ikke forsvarlig i det hele tatt.

Jeg synes oppturen var litt tøff og gruet meg litt for nedturen, da særlig klatrebiten. Men det gikk veldig greit, mye bedre enn oppturen. Totalt brukte vi som sagt 6 timer inkludert 30 minutters pause på toppen, men jeg var verken utslitt eller gåen i kroppen etterpå. En kjempekjekk tur som jeg virkelig kan anbefale. Et tips er likevel å ta den i fint vær. Det er nok ikke kjekt å klatre i regn eller komme over myra med mye vann. Jeg hadde gode HOKA joggesko som jeg klarte å ødelegge ved klatringen, så et tips er fjellsko. 

Her har vi hele turgjengen.

Magisk utsikt på toppen over Gjøsenfjorden.,

Del artikkel: