03.08.2022, 08:37
Min mor var en utrolig kjekk dame. På sine eldre dager, etter min far døde, (hun var enke i 4 år) fikk hun noe fandenivoldsk over seg. Hun gav blaffen i alt og var aldri redd for noe. Hun var lett i humør, aldri sutrete og ikke minst hun var med på alt vi foreslo. Aldri vanskelig å be med på noe. Men det var en pussig greie hun hadde som jeg har tenkt litt på. Hun gjorde alltid stikk motsatt av det vi rådet henne eller det vi sa. Spurte hun oss om noe, gjorde hun altså det motsatte av det vi sa. Vi måtte rett og slett bruke omvendt psykologi på henne hvis noe skulle virke. Dvs vi sa stikk motsatt av det vi tenkte var lurt. Da gjorde hun igjen det motsatt. Fine mor, savner henne.
Jeg lurer litt på om jeg har arvet dette genet, eller i alle fall litt av det. Når jeg bestemmer meg for noe skjer en feilkobling i hodet og jeg gjør stikk motsatt. Eksempel : Hvis jeg har bestemt for å ikke kjøpe garn går jeg rett på nett og bestiller mer garn. Hvis jeg har bestemt meg for å spise sunt sitter jeg i neste sekund og spiser sjokolade, hvis jeg har bestemt meg for å ikke handle klær er jeg i neste øyeblikk på nett og kikker på noe jeg overhode ikke trenger. Hva er det for ei greie!!!!! Skikkelig irriterende.
I sommer hadde jeg for eksempel bestemt meg for å kutte ned på strikkingen. Det har blitt mye og det kjennes i armer, nakke og skuldre. Ikke bra og god grund for å ta en pause. Dette må jeg jo si jeg ikke hadde noe tro på selv at jeg skulle klare engang, så jeg tenke trappe ned var bedre.
Hva har skjedd i sommer?? Jo jeg har strikket en grønn jakke til meg selv, to Milla topper til meg selv og nå holder jeg pinadø på med 3 forskjellige strikketøy på en gang. Det er ikke til å tro. Jeg klarer bare ikke å la være.
Men nå skal det innrømmes at disse prosjektene jeg har hatt i sommer og som jeg holder på med nå er nye oppskrifter jeg aldri har prøvd før, og da er det SÅ KJEKT. Det er slik at jeg kan ligge i senga om morgenen og glede meg til å stå opp å strikke. Jeg prøver å ikke strikke om dagen og heller vente til kvelden, men nå klarer jeg nesten ikke det engang.
Det var et lite hjertesukk over et problem som aldri kommer til å bli løst. Når andre tar seg en røyk for å slappe av og ha en pause tar jeg fram strikketøyet. Det er jo godt å ha strikking som hobby og. Bortsett fra litt fysiske plager og at jeg faktisk bruker mye tid på strikking er det en glede. Men, som sagt å gjøre stikk motsatt er vel egentlig problemet. Nå for eksempel hadde jeg planlagt å jobbe med fotoboken jeg lager. Men gjorde jeg det ? Niks jeg laget et blogginnlegg istedet. Typisk meg.
Så tilbake til det jeg strikker for tiden. Jeg kjøpte en strikkepakke som heter Katrine genseren på nett. Jeg hadde besøk av ei venninnne som hadde denne og den var så fin og så så deilig ut. Jeg kunne jo fått oppskrift av henne, men denne strikkepakken er ofte til 50 prosent og vips så var den det. Da var det ikke mange tastetrykk unna så var den på vei. Nå har jeg strikket bolen og holder på med ermene. Den kommer til å bli helt nydelig myk og luftig og veldig fin.
Et annet prosjekt fra Petit Knit. Her fikk jeg oppskrift av en venninne og så var jeg i gang med Sunday cardigan mohair edition. Den strikkes i 3 tråder kid silk og blir fjørlett og flott. Denne skal bli en julegave. Siste prosjekt er også en julegave til en niese. Det er hun selv som har valgt både genser og farge på garn. Den heter Mirabelle og jeg tror den kommer til å gå rimelig fort å strikke.
Jeg tenker som en konklusjon på dette at jeg kanskje må begynne å bruke litt omvendt psykologi på meg selv også. Kanskje det virker - eller kanskje ikke.
Denne her er ganske grei når jeg strikker mønster.
