Jeg har tatt en master i strikking

Pernille Nilsen
04.10.2024, 11:40
Dagene flyr og det blir ikke mye oppdatering her, men i dag tenkte jeg å dele en gledelig nyhet. Jeg har blitt farmor og ikke bare til en men til to, og de er ikke tvillinger.
Først kom den eldste sønnen vår og fortalte at de ventet barn. Jeg er jo blitt 58 år nå og dette har jeg gledet meg til veldig lenge. Men en går liksom ikke å maser om sånn. Gleden var i alle fall veldig stor og jeg spant rundt i strikkeverden, for nå skulle det strikkes til MINE SMÅ.
Jeg strikket i vei. Det ble hentesett MILLA, en Ankersjakke fra Petitknit, en rillejakke, en stripet genser, en dress fra Petitknit og et teppe. Pinnenen formelig gnistret og jeg fikk øyeblikkelig stiv nakke og måtte gå til fysioterapeut. Typisk meg, men det var jo så kjekt å strikke til sitt eget barnebarn.
Jeg hadde sett meg ut et pledd jeg ville strikke, men svigerdatter hadde sett et på instagram hun likte så godt. Det het Eikebladteppe. Det så veldig vanskelig ut, men jeg la merke til at man kunne kjøpe kun oppskriften. Jeg tenkte derfor at jeg kunne lese og se om jeg ville få det til. Som tenkt så gjort.
Oppskriften var bare på to sider og jeg skummet den lett og det så ikke så allverdens vanskelig ut. Jeg bestilte et garn jeg tenkte ville passe. Det ble BIG AIR fra Drops.
Så skulle jeg begynne. Ganske raskt innså jeg at jeg hadde tatt meg litt vann over hodet. Dette er det vanskeligste jeg noensinne har strikket. Det var rett og slett så komplisert at jeg måtte se på oppskriften HELE TIDEN. Det var ingen logikk i noe av det jeg gjorde. Det var forskyvninger og det var, ja skikkelig vanskelig. Men det vokste fram sakte, men sikkert. Og sakte gikk det. Jeg fant ut at jeg kun klarte 4 omganger per dag. Da var hodet helt i spinn. På vrangen skulle man jo strikke motsatt av mønster og da gikk det helt i surr. Men jeg tellet meg fram til at hvis jeg strikket 4 omganger per dag ville det bli ferdig til jul. Når jeg var omtrent 80% ferdig falt jeg litt inn i mønsteret. Jeg måtte fremdeles kikke, men det gikk lettere og jeg ble ferdig til jul.
Svigerdattter var helt overveldet. Hun ante jo ikke at jeg hadde gått i gang. Som hun sa "det er jo helt tredimensjonalt". Og det er det. Det ble veldig fint og jeg er kjempestolt. Jeg følte nesten at jeg hadde tatt en master i strikking. Jeg hadde i alle fall utviklet meg og nå når jeg strikker har jeg en annen selvtillit kjenner jeg. Nå er det mer "klart jeg klarer det" holdning.
Så til barnebarn nr. 2. Lille julaften ifjor fikk vi nemlig verdens beste julegave ever av den yngste sønnen. Vi fikk et julekort med et utralydbilde på. Jeg ble SÅ GLAD. Ja jeg hadde ikke trengt flere julegaver det året, for dette var verdens beste gave. De var 13 uker på vei og hadde ventet med å fortelle det. Som om ikke dette var nok glede, så var det en liten gutt som kom i april og en jente i juni. Det er nesten ikke til å tro og jeg må klype meg selv i armen mange ganger for å fatte det.
Så begynte jeg å strikke til den lille jenta, men det blir ikke Eikeblad teppe, det klarte jeg ikke en gang til, for det var en påkjenning hele teppe. Men det ble mye fint for det. Det ble samme hentesett (Milla), men i en annen farge.
Må jo nevne en morsomhet angående Benjamin. Da de var på første ultralyd som de får i uke 13 nå, så sa de at det ble en jente. Jeg hadde ventet på kjønnet for om jeg skulle strikke kyse eller lue. Jeg hadde et nøste igjen og gikk igang med kyse. Noen uker senere skulle de igjen på ultralyd og da var det pluttselig en gutt som var der. Ja ja han får ha kyse på når han reiser hjem fra sykehuset, for nå ble det sånn. Jeg legger ved litt bilder av det jeg har laget til nå, men det blir nok mye mer framover.
Ankers jakke fra Petit knit. Måtte bare sy litt inni den.
En litt retro babyjakke. Denne var den første jeg strikket.
Milla hentesett til Benjamin med kyse og det hele. Synes de sokkene var så søte. De heter
Sunday dress fra Petitknit strikket i garnet Sunday. Denne og var det veldig mye arbeid med, men den ble veldig fin. Legg merke til knappene. De var spinndyre, men helt nødvendige.